Innholdsfortegnelse[Gjemme seg][Forestilling]
Du beholder mest sannsynlig mye data. Din personlige datamaskin er sannsynligvis full av bilder, musikk, filmer, arbeidsdokumenter og mer. Det blir mer og mer vanskelig å holde det hele organisert og tilgjengelig.
Jada, du kan bare lagre alt på datamaskinens harddisk. Men hva skjer hvis datamaskinen din krasjer, og du mister alt?
Mange teknologiselskaper tilbyr skylagringsløsninger, men hva skjer når myndighetene hindrer apper som Google Drive eller Dropbox i landet ditt?
Disse skyløsningene lider av samme feil som mye av dagens nett: sentralisering.
Fremveksten av web3-teknologier har imidlertid vist at fremtiden til nettet kan være distribuert i naturen. I denne artikkelen vil vi utforske IPFS-protokollen og hvordan den planlegger å endre den grunnleggende arkitekturen til internett.
Hva er IPFS?
Det interplanetære filsystemet eller IPFS er et desentralisert nettverk som lagrer og deler data.
IPFS lar hvem som helst lagre filer og dele dem med alle andre som har tilgang til nettverket. Filer lastet opp til nettverket lagres på mange forskjellige datamaskiner rundt om i verden.
IPFS ble opprettet av et team av utviklere ledet av Juan Benet, en tidligere ingeniør hos Google. Benet ble inspirert av BitTorrent-protokollen som lar brukere dele filer uten en sentral server. P2p-fildelingsprotokollen fikk Benet til å innse at den samme tilnærmingen kunne fungere for et verdensomspennende desentralisert filsystem.
Den har vært under utvikling siden 2015, men det finnes allerede en rekke applikasjoner som støtter den, som Brave Browser og Opera.
IPFS har blitt en alternativ måte å lagre informasjon på nett i situasjoner der sentralisert lagring har sviktet. For eksempel, da tyrkiske myndigheter forbød Wikipedia i hele landet, brukte aktivister IPFS for å lage en desentralisert portal for en kopi av tyrkisk Wikipedia.
Fremtiden til IPFS ser lovende ut. Med flere og flere applikasjoner som bruker det, har det potensial til å bli standardmåten for å lagre og dele data på Internett.
Hvordan virker det?
IPFS er en type peer-to-peer eller p2p-lagringsnettverk.
Hvis noen ber om en fil, bufres en kopi av filen på deres lokale node. Hvis flere personer ber om disse dataene, vil flere bufrede kopier bli opprettet. Dette betyr at byrden med å oppfylle forespørselen gradvis deles mellom alle nodene som har den hurtigbufrede filen.
Nettverket er avhengig av tre hovedprinsipper: innholdsadressering, innholdskobling og innholdsoppdagelse.
La oss ta en titt på hvordan IPFS oppnår hvert av disse tre prinsippene.
Innholdsadressering
Tenk på den vanlige måten du ser etter filer på en datamaskin. For å få tilgang til en fil, må du navigere til en bestemt katalog på enheten din og finne en fil med riktig filnavn.
Selv om dette er en standardpraksis innen databehandling, oversettes det ikke nødvendigvis godt til et distribuert nettverk som IPFS.
I stedet for å identifisere innhold etter sted, ser IPFS på selve innholdet. Denne prosessen er kjent som innholdsadressering.
Alle filer som er inkludert i IPFS-protokollen kommer med en innholdsidentifikator som fungerer som en unik hash for den spesifikke filen.
Interplanetary Linked Data-prosjektet (IPLD) utvider dette konseptet ytterligere ved å tilby biblioteker som gjør det mulig for brukere av IPFS-protokollen å utforske dataene sine i hvilket format de måtte ønske.
Innholdskobling
IPFS bruker en data struktur kalt a rettet acyklisk graf eller DAG.
IPFS-protokollen bruker en type DAG kalt a Merkle DAG som er satt opp slik at hver node har en unik identifikator som er en hash av nodens innhold.
Nettverket bruker Merkle DAG for å optimalisere hvordan det representerer kataloger og filer. Anta at du har en mappe som inneholder tre filer. Den mappen vil inneholde en unik hash som representerer de tre filene i den. Hver fil i sin tur er sammensatt av flere blokker.
Siden hver node er knyttet til en hash generert basert på nodens innhold, sies hele datastrukturen å være selvverifisert. Denne nøkkelegenskapen er det som lar filer fungere i en distribuert kapasitet i IPFS-protokollen.
Innholdsoppdagelse
For å finne hvilke jevnaldrende som er vert for innholdet du leter etter, er IPFS avhengig av en distribuert hashtabell eller DHT.
En hash-tabell er ganske enkelt en database med nøkler til verdier. IPFS bruker den distribuerte hash-tabellen for å finne ut hvilke likemenn i nettverket som lagrer blokkene som utgjør innholdet du prøver å få tilgang til.
IPFS bruker libp2p bibliotek for å tillate jevnaldrende å sende data til hverandre.
Desktop-applikasjon
I skrivebordsapplikasjonen er mye av teknologiene ovenfor skjult og fungerer bak kulissene.
Brukere kan ganske enkelt kjøre sin egen IPFS-klient og laste opp sine egne filer til nettverket.
Filer brukeren laster opp til nettverket er tilgjengelige gjennom filens unike innholdsidentifikator. Du kan bruke en tjeneste som IPFS-nettleser for å få tilgang til filen fra en hvilken som helst enhet som kan koble til internett.
IPFS nøkkelfunksjoner
Her er fire nøkkelfunksjoner i IPFS-protokollen:
- IPFS er et peer-to-peer-filsystem. Dette betyr at filer lagres og distribueres direkte mellom brukere, uten behov for en sentral server. Brukere har muligheten til å kjøre sin egen node for å koble til andre jevnaldrende.
- IPFS er desentralisert. Dette betyr at det ikke er et enkelt punkt for feil. Hvis en node går ned, kan systemet fortsatt fungere.
- IPFS muliggjør enklere arkivering. Den svært effektive Merkle DAG lar nettverket minimere mengden lagringsplass som trengs. Dette er en stor fordel for enhver enhet som trenger å arkivere historiske data.
- Brukere som ikke er kjent med kommandolinjen kan bruke deres brukervennlige skrivebordsapplikasjon som støtter dra-og-slipp-filimport og raske deling og nedlastingsalternativer.
- IPFS er åpen kildekode. Det betyr at hvem som helst kan bidra i utviklingen av systemet.
Fordeler og ulemper med IPFS-protokollen
Pros
- Den er designet for å være skalerbar for å imøtekomme et stort antall brukere og et stort antall filer.
- Den er feiltolerant, noe som betyr at den kan fortsette å fungere selv om noen av nodene i nettverket er utilgjengelige.
- Den er motstandsdyktig mot sensur, noe som betyr at det er vanskelig for en enkelt enhet å blokkere eller fjerne innhold fra nettverket.
- IPFS er sikkert. IPFS lagrer filer ved hjelp av kryptografiske hashes, noe som gjør dem manipulasjonssikre.
Ulemper
- Det interplanetære filsystemet er fortsatt under utvikling og har minimal kundestøtte sammenlignet med kommersielle fillagringsløsninger.
- Det er ikke klart hvor godt systemet vil skalere, eller hvor godt det vil motstå sensur.
- Systemet kan være sårbart for angrep fra kraftige enheter.
- Innholdsadressering returnerer en lenke som inneholder hashen. Brukere må bruke en DNS for å gjøre koblingen lesbar for mennesker.
konklusjonen
IPFS-protokollene er en ny måte å lagre og dele data på som har mange fordeler i forhold til tradisjonelle metoder. Det er desentralisert, noe som betyr at det ikke er noe enkelt punkt for feil, og det er veldig effektivt, og bruker mindre båndbredde enn andre metoder.
Den er imidlertid fortsatt under utvikling og har noen begrensninger, som å ikke kunne lagre veldig store filer. Totalt sett er IPFS en lovende ny teknologi som har potensial til å revolusjonere måten vi lagrer og deler data på.
Tror du at desentraliserte skylagringsprotokoller som IPFS er fremtiden for å være vert for filer på nettet?
Legg igjen en kommentar